Soundtrack: “Rascal Flatts – Why”

.
Dagen i dag har gått med til jobbing og personalmøte med jentene på City Scene. Selv om jeg føler meg litt uggen, ikke syk. Bare veldig langt nede. Føler at livet mitt bare er en stor fiasko, uryddig og ingenting på stell. Det eneste som er på stell er jobb, der går det kjempebra. Men jeg føler meg så misslykket fordeom. Og jeg og Freddy har det også kjempebra. Men jeg vil flytte, men ikke i en liten skrullete leie-leilighet. Jeg vil eie noe selv, og kunne innrede, og ha ting akkurat slik jeg vil ha det. Ha noe som er vårt!

.
Også føler jeg meg som crap når jeg går forbi et speil. HVORFOR måtte jeg bruke opp alle pengene mine på ubrukelige klær, i stede for å klare å betale Spenst-regningene mine, slik at jeg ikke hadde råd til å fortsette å trene der.. Jeg blir helt dårlig av å ikke trene. Og jeg klarer ikke å trene ute, jeg-klarer-ikke. Hvorfor kan jeg ikke bare plutselig ha flere millioner på kontoen, slik at jeg kan kjøpe drømmehuset, få mitt eget treningstudio og kunne ta masse plastiske operasjoner. Jeg vil for alt i verden bare kunne se meg i speilet og smile tilbake og si, “Du ser bra ut!”, i stede for å bare unngå å se meg i speilet..

.
Humøret mitt er helt ustabilt for tiden. I det ene øyeblikket ler jeg av ingenting, og alt er helt fantastisk. Men så kommer jeg hjem og blir sittende og tenke. Tenke på alt som ikke er slik jeg vil at det skal være. Innerst inne er jeg nok en perfeksjonist.. Derfor blir hele livet mitt kaos når ting ikke er som det skal. Og nå snakker jeg ikke om meg og Freddy, der er alt kjempebra. Er bare selvbildet det er noe galt med, ihvertfall akkurat nå. Og har fått helt avsmak på alle bloggere som bare skal blogge om hvor perfekt de har det, og hvor bra de har det. For de legger jo kun ut alt som er bra, selv om ikke alt er så perfekt som de skal ha det til. Har fått nok av det, for ja – er vel (eller, har vært) en slik blogger selv. Men livet mitt er absolutt ikke perfekt, akkurat nå er alt bare kaos. Ihvertfall i hodet mitt!

.

Bildet fra www.google.com

.
Eller så er det fordi det er lenge siden jeg har grått, så nå sitter jeg her å smågråter litt for meg selv. Ikke fordi jeg er så lei meg, men fordi jeg tror man trenger å gråte litt i blandt. Og fordi det er så godt å få satt ord på hva som gnager inni meg. Vil bare føle meg fin igjen, treger å føle meg litt bra. Eneste gangen i døgnet jeg klarer å smile og ikke føler for å gi opp, er på jobb! Når jeg er på jobb er jeg på topp, det er så godt å hjelpe andre og få folk til å smile og se seg i speilet og si, “det ble kjempeflott!”. Også er det så godt å gi folk komplimanger – å se øynene deres lyse opp, og vite at jeg akkurat gjorde dagen deres bedre. Folk trenger det! Er nok derfor jeg har lyst til å jobbe hele tiden, blir aldri lei. Vil bare jobbe mer, mer og mer.

.
Men nå skal jeg slutte å klage. Langt innlegg, de fleste gidder vel ikke å lese det en gang. Men jeg føler meg bare så utrolig utilpass for tiden, og gidder ikke å ta så mye bilder av meg selv – blir ikke fornøyd uansett. Derfor blir bloggen litt lite personlig.. Og nei, jeg maser ikke etter komplimenter. Måtte bare få det ut, og at jeg til og med begynte å gråte av å skrive dette må jo bety at jeg har kommet et steg ut av denne lille krisen. Hvorfor kan ikke noen bare gi meg et treningsstudio og en plastisk kirurg, og en tannlege..?! Hvorfor har jeg ikke arvet noen av de pene genene i slekta.. Eller blitt smittet av alle de nydelige venninnene mine med litt njuudelighet?

.
.
THE END (for today)

Image