Soundtrack: “Mariah Carey – I can’t live (If living is Without You)”

(Min og F sin sang, hihi. Ihvertfall fra min side)



De som kjenner meg godt vet at jeg er en sucker for romantikk og klisjèer, nesten litt synd at jeg har den minst romantiske kjæresten egentlig. Bare synd jeg er så glad i ham da, hehe neida. Men kan jo si det slik at han får gjennomgå myye når det er slike kjærlighetsdager. Jeg unner alle der ute en kjæreste som er like god som min, drit i om han ikke er romantisk. Så lenge han er drømmemannen på alle andre områder skal man ikke sutre fordi han ikke er romantisk. Det er jo min oppgave i forholdet, hehe.

.
Jeg synes så absolutt ikke at det er klisjè å gjøre noe ekstra en dag man skal gjøre noe ekstra. Og jeg synes det er tull at folk sier at vi har denne dagen i Norge bare fordi butikkene skal tjene mer. Så klart er det koselig når kjæresten gjør noe spesielt en helt vanlig dag også. Men når du får en oppmerksomhet 14.februar, så vet du at han bryr seg om hva du føler, for de fleste jenter (med type) – har vel lyst på noe spesielt eller enn liten oppmerksomhet denne dagen?! Jeg vil ihvertfall. Og om han gjør noe da, så betyr jo det at han vil gjøre alt for å få deg glad! Slike ting må man sette pris på.

.
3år snart pus.

Men i år, 14.februar er jeg jo i Tromsø - uten Freddypus. Så da liker jeg ikke valentinesday allikevel egentlig. Men vi skal ha vår eegen valentinesday, 15.februar. Da skal vi dra ut å spise og kose oss sammen hele dagen. Skal også kjøpe noe fint til ham i Tromsø, om jeg har fått lønn da. Men det trenger jo ikke være noe stort heller da, skal skrive et langt brev også. Vi får bare se om han gjør det samme, pff. Har egentlig ikke trua, men man vet jo aldri. Man skal jo egentlig ikke være så materialistisk på slike dager, man skal jo bare være lykkelig og glad fordi man har verdens beste i livet sitt som lyser opp hele dagen. Ikke sette seg og være sur fordi man ikke får gave hos vedkommene. Denne dagen skal brukes til å være med hverandre og bare kose.

.
Etter gårsdagen er jeg bare mer forelska, enn noen gang. Jeg har seriøst den fineste kjæresten i verden. Vil bare være hos ham hele tiden og ligge å være hjerneskadet sammen med ham, haha. Når jeg ikke er med ham er jeg bare i savnemodus. Vil ligge å snuse på ham og kjenne hver eneste lille bevegelse og hjerteslag. Og vite at uansett hvor kald du er, eller hvor lei deg du er. Så er han alltid der for å varme deg, og støtter meg når ingen andre gjør det.

.

Min altfor skjeggete, fine pus.
.

Men er også så redd for å plutselig miste ham, plutselig skjer det noe. En ulykke eller, ett eller annet. Som gjør at jeg aldri får sett ham igjen, eller aldri får ligge på brystet hans og høre på hjerteslagene hans. Herregud blir helt kald inni meg av tanken.. Hva gjør man egentlig når ens bestevenn og din beste halvdel blir borte?! Og du vet at du aldri får sett han igjen fordi han ligger begravd i jorda kald og alene. Går det ann å komme seg videre i livet da? Går det virkelig ann å aldri føle savnet etter verdens beste igjen da? Går det virkelig ann å kunne le og få latterkrampe igjen da? Jeg kan ihvertfall ikke se det for meg. Håper jeg aldri må oppleve det. Da lar jeg meg heller begrave med pusen min (!!)

.
Men nå skal vi ikke sitte å snakke alvorlig og sånn, man skal ikke sitte å bekymre seg om slike ting. Da blir man gal til slutt. Innlegget skulle jo egentlig handle om valentinesday og det som følger med. Så nå har jeg sagt hva jeg synes om dagen, og at jeg liiker den. Om man ikke har kjæreste kan man jo finne på noe med venner, spise masse is, se film og ha en skikkelig kosekveld. Og man kan kjøpe noe fint til mammaen sin (siden det er morsdag også på søndag!) eller til pappaen sin og/eller sin bestevenn(inne). Valentinesday er jo ikke bare for kjærestepar. Men en dag for å vise alle de du er glade i, at du virkelig èr glade i dem.

.
.

Men nå vil jeg egentlig vite hva dere synes om slike klissdager?
Romantiks kjærest eller ikke, hvordan ser din drømmevalentinesday ut?

Image