[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=KGrM1sh-8pE[/youtube]
(Mitt favorittband i flere år, hører bare på BB når jeg tenker mye)

Soundtrack: “Breaking Benjamin – Dear Agony”

-

Etter det som skjedde med pappa har jeg fått øynene opp for at livet kan forandres helt på bare noen sekunder. I det ene øyeblikket var pappa her, frisk og sterk. Og i løpet av sekunder var han bevisstløs og blødde fra alle hull man har i hodet. Og han gikk fra å være en frisk mann til å være en sengeliggende “pleiepasient”. Fra å være den som står tidligst opp i huset, til å måtte ligge å sove hele tiden, og nesten ikke klarer å være våken. Helgen som var planlagt fra punkt til prikke var plutselig på få sekunder, helt forandret.

-

Det var godt å tenke på at 30 miutter før dette skjedde, satt jeg, pappa og to av brødrene mine å lo av hjertens lyst ved middagsbordet. Jeg tenkte faktisk på det da vi satt der å lo, “Herregud det er lenge siden jeg har sett pappa le så mye“. Hvem hadde trodd at så kort tid etter, var pappa på vei til Tromsø i ambulansefly?! Det er helt absurd, skulle så ønske jeg kunne skru tiden tilbake å bedt pappa drite i å dra med skrot og søppel på fyllinga.

-

Etter å ha opplevd dette, har ordtaket “Karpe Diem / Grip dagen” tatt over hjernen min, og jeg har begynt å tenke mer å sette mer pris på de rundt meg. For jeg tror det har gått opp for meg at når dette kunne skje med PAPPAEN MIN, så kan det skje med hvem som helst andre rundt meg. Den store, sterke “udødelige” pappaen min ble så hardt skadet at han fikk et kjempekraftig brudd i tinningbenet. Det sto om liv og død da han ble sendt til Tromsø. Etter å fått høre at pappaen min var minutter.. nei, SEKUNDER fra å forsvinne fra oss – har jeg begynt å sette myye mer pris på de rundt meg. Leve livet som om hver dag er den siste, kanskje ikke hver dag – men nesten, hehe : )

-

IMG_70083

-

Har ikke sett pappa siden de minuttene før ulykken. Både mamma og brødrene mine har reist til ham for å være med ham. Men jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil liksom ikke få et “svakere” syn på pappa, å se ham slik. Selv om jeg har sett bilder.

-

Han er myye bedre enn legene hadde trodd, til at det bare er litt over èn uke siden ulykken. Så jeg tror det har hjulpet å be, hele familien, venner og healere har sendt tanker til ham. Så jeg har et lite “lys” i meg som tror at det har hjulpet ham. Han blir nok en stund på sykehuset, fordi det er alvorlig å få et så kraftig brudd i kraniet.

-

Dere gidder vel ikke å lese alt, men husk å sette pris på ALLE rundt dere!
Selv om dette var en forferdelig ting som skjedde, har den vært med på å forme livet mitt mer, og få opp øynene mine. Jeg tar ingenting for gitt lengere! Livet er så utrolig skjørt.. Og pappa, du er helten min. Jeg er så utrolig glad i deg <3

-
-


-


Nå skal jeg dusje av meg gårsdagens fylla. Og begynne å ordne meg igjen, fikk beskjed i dag morges om at det er personalfest kl 20 så. Får bare håpe det blir artigere enn gårsdagen, hadde vel litt for høye forhåpninger. Glemte at jeg bor i Alta – verdens dårligste drikkemiljø, haha.

Image and video hosting by TinyPic