Soundtrack: “Aly & AJ – No One”
Kanskje det var fordi jeg ble snødd ned på bussholdeplassen idag, så håret mitt krølla seg, og jeg så helt idiotisk ut.
Kanskje det var den stygge årstiden sin feil, som gjorde slik at jeg datt på isen to ganger og slo meg. Kanskje det rett og slett var de rosa adidas skoene mine sin feil. Siden de absolutt ikke er vanntette, og da snø betyr vann og vann betyr kaldt, så sier det seg selv. Eller kanskje det var fordi jeg fikk følelsen av at alle er ganske lei av meg. Eller kanskje det var fordi jeg kunne sitte i et rom der alle gikk forbi, uten at noen merka at jeg satt der engang. Jeg liker å tro at det var Sykkel-Knut som satte seg ved siden av meg og stirra ned på buksa mi sin feil.
Eller kanskje det rett og slett er fordi da jeg er nesten-fornøyd med hvordan jeg ser ut da jeg ser meg i speilet og tenker “Dette blir en bra dag”, og da jeg kommer ut, blir alt bare helt falmet, og jeg ser helt dritt ut.
Det skjer for det meste at når jeg kommer ut døra blandt andre mennesker, jeg ser hvor bra de ser ut, og skjønner virkelig ikke hvordan de klarer det. Jeg hører på folk snakke om hvor fantastisk den og den personen er. Hvor utrolig nydelig hun er, og hvor utrolig bra personlighet hun har. Det får meg til å tenke om det er noen som tenker sånn om meg også. For det virker så kos å bli fortalt at man har bra personlighet, og ser bra ut. Man får liksom inntrykk av at noen bryr seg om deg. På en sånn søt måte. At de hvertfall legger merke til om man slutter å snakke med de en uke, eller to.
Kall meg gjerne patetisk og oppmerksomhetssyk, men jeg føler at folk rett og slett bare blir lei av meg. Men det er kanskje min egen feil? Jeg er ikke noe flink til å uttrykke meg, og jeg snakker for det meste bare tull.
Men på dager som det her er det slitsomt å prate tull og leke blid.
Men nå skal jeg stikke og flytte inn i mitt eget klesskap, sammen med alle mine fine klær og kjoler, og forteller meg selv at jeg ser bra ut, og har en flott personlighet.




















